A home for the homies

Vi starten dagen i dag med å stå opp ganske så tidlig (selv om Elena ville sove lengre, så jeg måtte dra henne ut av senga. For hun lider av dovendyrsyndromet). Etter å ha spist en deilig norsk frokost på Jesus-hjemmet, klappa oss på magen og tatt en kopp kaffi, fikk Elena en telefon! Det var leilighet-agent-mann som hadde noen leiligheter å vise oss. Og siden vi foreløbig er uteliggere, ble vi gladelig med på visning. Vi avtalte å møte en mann, som hentet oss i en snerten liten bil. Elena syntes han var hot, snacksy lækkerbisk, og slo på sjarmen sin. Jeg derimot holdt meg ganske stille, for vi alle vet jo, at jeg kan ikke engelsk. Mannen trodde nok jeg var enten var russisk, eller at Elena var min støttekontakt. Jeg prøvde så godt jeg kunne da, og gjorde det jeg alltid gjør; nikker, smiler, ler selv om jeg ikke skjønte hva de sa og brukte mine favorittord. "Yes" and "What".

Uansett, etter å ha sett på to leiligheter, fant vi den ene veldig flott, og gjorde avtale med den samme dag. Så nå har vi endelig leilighet! Woohooo! 

Den er veldig fin, men den har uheldigvis ikke oppvask-maskin. Men vi ble alle enige om at Elena skulle ha ansvar for å ta all oppvasken. For hun har fine murstein hender som tåler all slags vann og glass-kanter. Hehe. MOHAHAHHA! 

Vi gleder oss hvertfall til å flytte inn (på tirsdag)! Sammen med oss (forresten) skal ei som hete Ida bo. Hun virker veldig grei, og har veldig fint hår. 

Etterpå feiret vi med å spise på MÆKKERN! Halleluja. På veien ble Elena sjekket opp av en Tesco-vakt, som ville vite hvor hun bodde. Tror Elena ble litt sjarmert, for syntes jeg så hun vrikket litt på rompa i slow motion og sendte han drømmende blikk. HEhe. Nå skal vi resten av kvelden slappe av, kose oss med bibelen som ligger her og planlegge morradagen. Vi sees.

XXXL Wenche